Test emnelinjen i nyhetsbrevet

Slik fungerer verktøyet

Emnelinjen avgjør om resten av e-posten blir lest. Den konkurrerer med alt annet i innboksen, og den leses stort sett på en telefon, i forbifarten, sammen med avsendernavnet.

Verktøyet viser hvordan emnelinjen din faktisk ser ut der: avsender, emnelinje og preheader, med samme kutt som en mobil innboks gjør. Så går det gjennom teksten og peker på det som bør endres.

Det sjekkes lengde, ord som filtre er kjent for å reagere på, utropstegn, store bokstaver, om du har et tall eller et spørsmål, og om preheaderen gjør en jobb eller bare gjentar emnelinjen.

Alt skjer lokalt i nettleseren. Ingenting sendes noe sted, og du kan teste så mange varianter du vil.

Slik tolker du resultatet

Scoren er en oppsummering, ikke en spådom. Den sier hvor mange kjente svakheter emnelinjen har — ikke hvor mange som kommer til å åpne den. Ingen kan si det på forhånd, og enhver som lover deg et tall, gjetter.

Punktene merket «fiks» er de som faktisk kan koste deg leveringen eller lesingen. Ord som filtre reagerer på, flere utropstegn og store bokstaver hører hjemme der.

Punktene merket «se på» er vurderinger. En emnelinje som kuttes på mobil, er ikke feil hvis poenget står først — det er bare noe du bør ha bestemt deg for.

Og en emnelinje med full score kan fortsatt være kjedelig. Bruk verktøyet til å luke bort det som er galt, og bruk hodet til å finne ut om det du har igjen, er verdt å åpne.

Metode og formel

Scoren starter på 100 og trekker for hvert funn. Reglene er de samme hver gang, slik at to emnelinjer kan sammenlignes direkte.

Eksempel med tall

Ta emnelinjen «GRATIS webinar!! Siste sjanse til å melde deg på — kun i dag!». Den er 62 tegn, har store bokstaver, to utropstegn og tre uttrykk filtrene kjenner igjen: «gratis», «siste sjanse» og «kun i dag».

Den lander lavt på scoren, og det er fortjent. Selv om den kommer fram, ser den ut som alle andre e-poster folk allerede har lært seg å ignorere.

Skriver du i stedet «Webinar torsdag: slik måler du effekten av annonsene», er du på 55 tegn, uten filterord, uten utropstegn og med et konkret løfte. På mobil ser leseren «Webinar torsdag: slik måler du», som er nok til å forstå hva det handler om.

Preheaderen kan da ta resten: «45 minutter, opptak til alle påmeldte.» Den gjentar ikke emnelinjen, men svarer på det neste spørsmålet leseren har.

Vanlige feil

Det som ødelegger for et nyhetsbrev, er sjelden innholdet.

• Å skrive for innboksen på desktop. De fleste leser på mobil, der plassen er under halvparten.
• Å la preheaderen stå tom. Da fyller e-postklienten plassen med det første som står i e-posten, ofte en teknisk setning.
• Å bruke utropstegn for å skape hastverk. Det leses som støy og gjenkjennes av filtre.
• Å gjenta emnelinjen i preheaderen. Det er to felter, og de bør si to ting.
• Å teste to helt ulike emnelinjer mot hverandre. Da lærer du ingenting om hvorfor den ene vant.
• Å måle bare åpninger. Etter at e-postklientene begynte å laste bilder automatisk, er åpningstall blitt et upresist mål. Klikk er tryggere.

Når bør du få hjelp

Om e-postene dine havner i søppelpost uansett hva emnelinjen sier, er det ikke teksten som er problemet. Da handler det om oppsettet av domenet ditt — SPF, DKIM og DMARC — og det må fikses før noe annet gir mening.

Om åpningsraten er grei, men ingen klikker, er det innholdet og ikke emnelinjen som skal jobbes med. Emnelinjen har allerede gjort jobben sin.

Og om listen har stått stille lenge, er det verdt å rydde i den før neste utsending. Å sende til adresser som aldri åpner, skader leveringen for alle de andre.

Hva avsendernavnet betyr

Emnelinjen får all oppmerksomheten, men i innboksen leses avsendernavnet først. Det avgjør ofte om emnelinjen i det hele tatt blir lest.

Et navn folk kjenner igjen, slår et navn som er teknisk riktig. «Box» er bedre enn «Box AS Nyhetsbrev», og et personnavn kan være enda bedre hvis det er en person mottakeren faktisk har et forhold til.

Det som er viktig, er at navnet er det samme hver gang. Bytter du mellom bedriftsnavn, produktnavn og personnavn, bygger du ingen gjenkjennelse, og hver utsending starter på null.

Unngå også avsenderadresser som «ikke-svar». De signaliserer at dette er masseutsending, og de gjør det umulig for mottakeren å gjøre det du egentlig vil: svare.