Oversette nettside: slik gjør du det som leser, og slik bygger du en flerspråklig bedriftsside

Skal du bare lese en fremmedspråklig side, høyreklikker du i Chrome eller Edge og velger «Oversett til norsk», eller bruker oversettingsknappen i Safari. Skal du oversette bedriftens egen nettside, trenger du egne adresser per språk, hreflang-merking og menneskelig gjennomlesing. En oversettelsesknapp i hjørnet gir verken synlighet i Google eller tillit hos kundene.

Å oversette en nettside betyr to helt ulike ting. Enten skal du lese en side på et språk du ikke kan, og da er jobben gjort på fem sekunder. Eller så skal du oversette bedriftens egen nettside slik at utenlandske kunder finner den, forstår den og stoler på den. Da er det et prosjekt med tekniske valg, løpende kostnader og juridiske konsekvenser. Artikkelen dekker begge deler, men bruker mest plass på det siste, fordi det er der pengene forsvinner.

Hvordan oversetter du en nettside du leser?

Bruk oversettelsen som er innebygd i nettleseren. Chrome, Edge og Safari kan oversette hele sider til norsk uten tillegg. Det er det raskeste og tryggeste valget, fordi du slipper å installere utvidelser som får lesetilgang til alt du besøker.

• Chrome på PC/Mac: Høyreklikk et tomt område på siden og velg «Oversett til norsk». Du kan også klikke på oversettelsesikonet i adressefeltet. Under de tre prikkene kan du velge «Oversett alltid» for språket.
• Chrome på Android og iPhone: Trykk på de tre prikkene og velg «Oversett …». Chrome foreslår det ofte automatisk nederst på skjermen.
• Edge: Klikk på oversettelsesikonet i adressefeltet, eller høyreklikk og velg «Oversett til norsk».
• Safari på Mac og iPhone: Trykk på «Aa»- eller oversettelsesikonet i adressefeltet og velg språk. Hvilke språk som støttes, avhenger av systemversjonen.
• Uten nettleserstøtte: Lim inn adressen i Google Oversetter på nett (fanen for nettsteder). Da får du en oversatt versjon i en ramme.

Vær obs på to ting. Oversettelsen skjer hos leverandøren, så ikke oversett sider med personopplysninger eller innlogget innhold du ikke vil sende videre. Maskinoversettelse bommer dessuten ofte på fagord, tall og ironi. Skal du ta en beslutning basert på teksten, som vilkår, kontrakter eller helseinformasjon, bør du lese originalen eller få den kvalitetssikret.

Hvordan oversetter du bedriftens egen nettside?

Det finnes tre hovedmetoder. Du kan bruke en oversettelsestjeneste som legger et lag oppå siden (for eksempel Weglot), en innebygd flerspråklig funksjon i publiseringsløsningen (WPML eller Polylang i WordPress, Wix Multilingual, Shopify-markeder), eller bygge separate språkversjoner med eget innhold. Hvilken som passer, avhenger mer av hvor mye innhold du har og hvem som skal vedlikeholde det enn av selve teknologien.

Den siste raden er med fordi vi fortsatt ser den. En knapp som kjører Google Oversetter i nettleseren til den besøkende, lager ingen nye sider. Google ser bare den norske versjonen, og den engelske kunden får samme maskinoversettelse som hen kunne fått selv. Bygger du ny side uansett, bør språkstrukturen bestemmes før designet. Vi går gjennom rekkefølgen i guiden om å lage nettside.

WordPress: WPML, Polylang eller Weglot?

Når det gjelder pris, er Polylang et alternativ for enkle sider. En blogg med én side og stramt budsjett klarer seg ofte med Polylangs gratis kjerne, mens byråer med flere kundesider, WooCommerce og Elementor ofte har mer nytte av WPMLs lisensmodell og integrasjoner. Har du nettbutikk, er det én ting du må vite før du kjøper: WooCommerce Multilingual følger bare med i WPMLs Multilingual CMS- eller Agency-plan, ikke i den billigste Blog-planen. Les mer om valgene i artikkelen om wordpress utvikling. Står du fortsatt og skal velge plattform, se hvordan ulike publiseringsløsninger håndterer flere språk.

Hva koster det å oversette nettsider?

Verktøyet koster fra null til noen hundrelapper i måneden. Den store kostnaden er teksten: gjennomlesing, tilpasning og profesjonell oversettelse av sidene som selger. Budsjetter derfor per ord og per språk, ikke per verktøy.

Detaljene som påvirker regningen: Hos Weglot er det slik at prosjekter under 2000 ord kan bruke tjenesten gratis, med ett oversatt språk og begrenset støtte. Men har du mer enn 2000 ord, slutter Weglot å oversette nettsiden, og du må oppgradere. Det skjer uten forvarsel for den som legger ut et par nye artikler. Ifølge Weglot teller hvert unike ord én gang, uansett hvor mange ganger det står på siden, men for en blogg, en WooCommerce-butikk eller en side på tre eller flere språk vokser det effektive ordtallet (kildeord × språk) raskt. Du kan ta et overslag i Weglots prisoversikt, der profesjonell oversettelse starter på 0,13 € per ord.

WPML priser annerledes. Multilingual CMS koster €99 per år for inntil tre nettsteder. Ifølge WPMLs egen prisside for automatisk oversettelse, oppdatert juli 2026, følger det med 22 500 AI-oversatte ord i Multilingual CMS og 45 000 i Multilingual Agency, og ord utover kvoten koster fra €3,00 ned til €0,40 per 1 000, regnet fra kildeteksten én gang per språk. Et poeng mange overser: Senere redigeringer er gratis, fordi WPML husker det høyeste ordtallet du har betalt for per side og språk, og tar bare betalt for nye ord utover det. Alle priser er i euro og uten norsk mva. Kronebeløpet følger valutakursen. Se hvordan dette passer inn i totalbudsjettet i oversikten over hva en nettside koster.

Hvordan får du de oversatte sidene til å rangere i Google og AI-svar?

Gi hvert språk egne adresser, bruk bare ett språk per side og merk sammenhengen med hreflang. Det er de tre grepene som avgjør om den engelske eller tyske versjonen dukker opp i søk. Resten er finjustering.

Mange tror at språkmerkingen i koden forteller Google hvilket språk siden har. Det stemmer ikke. Googles dokumentasjon for flerspråklige nettsteder sier at Google bruker det synlige innholdet på siden til å avgjøre språket, og ikke språkinformasjon i koden som lang-attributter eller adressen. Konsekvensen er at du hjelper Google ved å bruke ett språk for innhold og navigasjon på hver side, og ved å unngå oversettelser side om side. En engelsk side med norsk meny, norske knapper og norsk bunntekst sender altså blandede signaler.

Hreflang: de tre feilene som gjør merkingen verdiløs

Ifølge Googles veiledning om lokaliserte versjoner brukes hreflang for å fortelle at sidene er språkvarianter av samme innhold. Tre regler brytes oftest. For det første: Hver språkversjon må liste seg selv og alle andre språkversjoner. For det andre må alternative adresser være fullstendige, med https, altså https://example.com/foo og ikke /foo. For det tredje bør du legge inn x-default som reserve for besøkende som ikke passer noen av språkene. Det er også verdt å vite at de tre metodene (HTML, HTTP-hode og nettstedskart) er likeverdige for Google, og det gir ingen gevinst i søk å bruke alle samtidig. Velg én.

Den dyreste feilen vi ser, er likevel canonical-taggen. Når en utvidelse kopierer sider, hender det at den engelske siden arver en canonical som peker på den norske. Da ber du i praksis Google om å ignorere hele den engelske versjonen. Hver språkversjon skal ha canonical til seg selv. Sjekk det med en gang oversettelsen er publisert, sammen med resten av punktene i guiden om SEO i WordPress.

I tekniske SEO-gjennomganger hos Box er de tre vanligste funnene manglende/feil canonical-tagger, uoptimaliserte bilder og treg mobil-lastetid — alle tre er normalt løst på under en arbeidsdag.

Undermappe, underdomene eller eget domene?

For de fleste små og mellomstore bedrifter anbefaler vi undermapper (dittfirma.no/en/). Da drar språkversjonen nytte av autoriteten domenet allerede har, og det er bare én side å drifte. Et eget landsdomene (.se, .de) gir et sterkere lokalt signal, men da må du bygge synlighet fra bunnen av. Det er bare verdt det hvis du har ressurser til en reell satsing i markedet. Les mer om domenevalg i artikkelen om norsk domene.

AI-svar i søk

AI-oversikter i Google og svarmotorer som ChatGPT henter fra sider de forstår og stoler på. En ren, menneskelig bearbeidet språkversjon med egne adresser, strukturerte data på riktig språk og svar tidlig i hver seksjon har langt større sjanse til å bli sitert enn en side som oversettes i nettleseren. Husk også å oversette metabeskrivelser, alternativ tekst på bilder og strukturerte data. Det glemmes ofte, og det er nettopp det maskinene leser.

Holder det med maskinoversettelse?

Som førsteutkast, ja. Som ferdig tekst på sider som skal selge, nei. Google nevner automatisk oversatt tekst uten menneskelig gjennomgang som eksempel på innhold som kan bryte retningslinjene mot spam når formålet er å lage mange sider for å manipulere rangeringen.

Det vi ser oftest, er ikke straff, men sider som ikke konverterer. Maskinoversettelse treffer grammatikken, men bommer på tone, lokale uttrykk og hva kundene faktisk søker etter. Et direkte oversatt søkeord har ofte lite eller ingen søkevolum i målmarkedet. Vårt råd er å bruke maskinoversettelse på alt, og så la en morsmålsbruker lese gjennom forsiden, tjenestesidene, prissiden og kontaktskjemaet. Det er gjerne under 20 prosent av ordene, men nesten alle henvendelsene. Lager du egne kampanjesider for et nytt marked, bør de skrives på språket fra starten. Se hvordan en god landingsside er bygget.

Slik oversetter du nettsiden steg for steg

• 1. Velg marked før språk. Skal du nå svensker, tyskere eller «internasjonale» kunder? Det avgjør om du trenger sv, de eller bare en.
• 2. Tell ordene og velg omfang. Start med sidene som gir henvendelser, ikke hele arkivet. Weglot sier selv at du kan begynne med noen få nøkkelsider.
• 3. Bestem adressestruktur (for eksempel /en/) og oversett også slug-en, slik at adressen gir mening på språket.
• 4. Installer og konfigurer løsningen i et testmiljø først, ikke på den publiserte siden.
• 5. Maskinoversett, og legg inn en ordliste for firmanavn, produktnavn og faguttrykk som ikke skal oversettes.
• 6. La en morsmålsbruker lese gjennom sidene som selger, og gjør søkeordsanalyse på målspråket.
• 7. Oversett det som ikke synes: metatitler, metabeskrivelser, alternativ tekst, skjemaer, e-postbekreftelser, feilmeldinger og informasjonskapselbanner.
• 8. Kontroller hreflang (selvreferanse, fullstendige adresser, x-default) og at canonical peker på riktig språkversjon.
• 9. Legg inn en synlig språkvelger med språknavnet skrevet på det aktuelle språket («English», «Deutsch»), ikke flagg.
• 10. Send oppdatert nettstedskart i Search Console og følg med på indeksering per språkmappe de neste ukene.

Punkt 9 har en grunn. Google advarer om at geografisk målretting ikke er en eksakt vitenskap, og at du må tenke på brukere som havner på «feil» versjon av nettstedet. Derfor fraråder vi automatisk videresending basert på IP-adresse eller nettleserspråk. Den irriterer nordmenn i utlandet og kan hindre Googles robot, som stort sett kommer fra USA, i å se alle versjonene. Tilby heller et diskret forslag og la brukeren velge.

Juridiske og tekniske fallgruver få snakker om

Et språk kan gjøre deg ansvarlig etter utenlandsk forbrukerrett

Selger du til forbrukere, kan en oversatt nettside få betydning for hvilket lands forbrukerregler som gjelder. EU-domstolen har i sakene Pammer og Hotel Alpenhof (C-585/08 og C-144/09) pekt på at bruk av et annet språk eller en annen valuta enn det som er vanlig i selgerens land, kan tyde på at virksomheten retter seg mot forbrukere i andre land. Da kan forbrukeren få beskyttelse etter reglene i sitt eget land. Oversetter du nettbutikken til svensk med priser i SEK, bør du altså ha kontrollert angrerett, reklamasjonsfrister og prisopplysninger etter svenske regler, ikke bare norske.

Personvern og tredjepartsskript

Oversettelseslag som henter tekst fra en ekstern tjeneste ved hvert sidebesøk, behandler data om de besøkende, blant annet IP-adresse. Tjenesten skal inn i databehandleroversikten, og det skal stå i personvernerklæringen. Den må selvsagt også finnes på hvert språk du tilbyr.

Universell utforming gjelder også de andre språkene

WCAG-kriteriene 3.1.1 (sidens språk) og 3.1.2 (språk i deler av innholdet) krever at språket er riktig merket i koden, slik at skjermlesere uttaler teksten riktig. Google bruker ikke lang-attributtet for å finne språket, men skjermlesere gjør det. En engelsk side merket som norsk blir lest opp med norsk uttale og er i praksis uforståelig. Se hvilke wcag krav som gjelder for din virksomhet.

Når er det ikke riktig å oversette nettsiden?

Det er ikke riktig å oversette hvis du ikke kan stypiske kunder på språket, ikke kan levere til markedet eller ikke har kapasitet til å holde versjonene oppdatert. En halvveis oversatt side med utdaterte priser og norske skjemabekreftelser skader tilliten mer enn å ikke ha noen oversettelse.

• Du har bare lokale kunder: En håndverker i Bergen trenger sjelden en engelsk side. Én side med nøkkelinformasjon på engelsk holder ofte.
• Du oppdaterer innhold ofte, men har ingen rutine for oversettelse. Da blir språkversjonene raskt utdaterte.
• Kundeservice, vilkår og faktura finnes bare på norsk. Da lover nettsiden noe bedriften ikke kan holde.
• Målet er å «se internasjonal ut». Det er sjelden verdt en løpende kostnad per ord og språk.

Skal nettsiden bygges om eller få flere språk, hjelper vi med struktur, oppsett og teknisk SEO. Se hva vi gjør med nettsider for bedrifter.