Lage nettside: steg for steg, med fallgruvene vi ser oftest

Du lager en nettside for bedriften i denne rekkefølgen: Bestem hva de besøkende skal gjøre, og registrer .no-domenet på organisasjonsnummeret. Velg plattform etter hvor lenge siden skal leve, og skriv innholdet før designet. Sjekk cookie-samtykke, universell utforming og kontaktopplysninger før lansering. Gratis nettsider holder for å teste en idé, men gir sjelden eget domene og full kontroll.

Hvordan lager du en nettside? Sju steg i riktig rekkefølge

Du lager en nettside ved å ta sju beslutninger i fast rekkefølge: mål, domene, plattform, struktur, innhold, teknisk og juridisk oppsett, og testing. Rekkefølgen betyr mer enn verktøyet. De dyreste omkampene vi ser, kommer av at designet ble laget før tekstene fantes.

• Steg 1: Skriv ned én hovedhandling per sidetype, for eksempel «ring oss», «be om tilbud» eller «bestill time». Det tar en halv dag og sparer uker.
• Steg 2: Registrer domenet på bedriftens organisasjonsnummer, og bruk en felles e-postadresse som kontakt.
• Steg 3: Velg plattform ut fra levetid, hvem som skal oppdatere siden, og hva den skal kobles mot (booking, betaling, CRM).
• Steg 4: Tegn sidestrukturen på papir. Gi hver tjeneste og hvert område du dekker sin egen side, i stedet for én lang «Tjenester»-side.
• Steg 5: Skriv innholdet: overskrifter, priser eller prislogikk, svar på vanlige spørsmål og kontaktinformasjon.
• Steg 6: Sett opp det tekniske og juridiske: SSL, cookie-samtykke, personvernerklæring, kontaktopplysninger etter e-handelsloven og kobling til Google Search Console.
• Steg 7: Test på mobil, bare med tastatur, og med et skjema som faktisk blir sendt inn, før du peker domenet til den nye siden.

Hva må være bestemt før du velger verktøy?

Før du logger inn i et verktøy, må du vite hvem kunden er, hva kunden skal gjøre på siden, og hvordan du ser at det skjedde. Svarer du «vi ser jo om vi får flere henvendelser», bygger du i blinde.

Beskriv én typisk kunde i én typisk situasjon. Den som søker etter en rørlegger i Bergen klokken 22 en søndag, trenger telefonnummeret øverst på mobilskjermen. Den som sammenligner tre regnskapsførere over en uke, trenger referanser, prislogikk og noe å stole på. Én og samme side kan ikke være best for begge, så du må velge. Svarene avgjør også plattformvalget: En frisør med timebestilling trenger noe helt annet enn en industribedrift som selger på anbud. Skal du kjøre annonser mot én bestemt kampanje, er en egen landingsside ofte bedre enn å sende trafikken til forsiden.

Hvordan registrerer du domenet riktig?

Registrer .no-domenet på bedriftens organisasjonsnummer, ikke på en ansatt eller på byrået. Bruk en kontaktadresse som ikke forsvinner når noen slutter. Domenet er det eneste i prosjektet du ikke kan bytte senere uten at det koster deg noe.

Norske organisasjoner kan ha opptil 100 domener direkte under .no, mens privatpersoner kan ha 5. Du har altså god plass til å sikre skrivefeil og varianter med og uten bindestrek. Mange overser at Norids regelverk for .no sier at en registrering bare gir bruksrett, ikke eiendomsrett. Den som står som abonnent, må holde opplysningene oppdatert og svare når Norid spør om de fortsatt stemmer. Går slike henvendelser til innboksen til en tidligere webansvarlig, merker du det gjerne først når domenet slutter å virke. Er du usikker på hvem som står oppført i dag, viser guiden vår om hvem som eier domenet hvordan du sjekker det. Mer om valg av navn finner du i guiden om norsk domene.

Ikke glem e-posten når du flytter

Bedriftens e-post går gjennom det samme domenet. Bytter du leverandør og flytter navnetjenerne uten å kopiere MX-postene og SPF-oppføringen, kan e-posten slutte å virke den dagen nettsiden går live. Ta skjermbilde av alle DNS-oppføringer før du endrer noe. Oppsettet er forklart i guiden om e-post med eget domene.

Hvilken plattform passer bedriften?

Velg plattform etter hvor lenge nettsiden skal leve, og hva den skal kobles mot. Skal den stå i tre år og oppdateres én gang i måneden, holder en enkel nettsidebygger. Skal den være navet i markedsføringen og vokse med bedriften, lønner det seg med et skikkelig publiseringssystem (CMS).

En nettsidebygger gjør det raskt å lage nettside selv, men du eier mindre av det du bygger. Vi har sammenlignet alternativene i oversikten over beste nettsidebygger. Vil du ha full kontroll, viser vi framgangsmåten i guiden om hvordan du lager nettside med WordPress. Å bytte plattform etter to år koster nesten like mye som å bygge på nytt. Det som redder trafikken, er en plan for videresendinger (301) fra hver gamle adresse til den nye.

Ved plattformbytter med korrekt 301-plan beholder Box sine kunder normalt 90–98 % av organisk trafikk gjennom migreringen.

Hvordan lager du nettside med betalingsløsning?

Skal kundene betale på siden, må betalingsløsningen være en del av plattformvalget. Den bør ikke legges på i etterkant. Selger du noen få tjenester eller gavekort, holder en betalingslenke eller en enkel utvidelse. Selger du varer med lager, trenger du en nettbutikkplattform. Vil du ta imot Vipps, må integrasjonen bruke Vipps MobilePay sitt gjeldende ePayment-API. Det eldre eCom-API-et er avviklet, så spør leverandøren direkte hvilket API utvidelsen bruker.

Kan du lage en gratis nettside med eget domene?

Ja, men sjelden helt gratis. De fleste nettsidebyggere har en gratisplan der siden ligger på en underadresse hos leverandøren og viser leverandørens reklame. Eget domene krever da en betalt plan. Domenet koster dessuten alltid noe i året, uansett hvor siden ligger.

Det finnes unntak. Enkelte verktøy, som Google Sites, lar deg koble på eget domene uten månedsavgift. Da betaler du bare for domenet. Begrensningene er store: Du får lite kontroll over søkemotoroppsett, skjemaer og design, og du får ingen støtte. Sjekk vilkårene hos leverandøren før du bygger. Vår vurdering er at en gratis hjemmeside holder til å teste om en idé har noe for seg. For en bedrift som vil bli funnet og få henvendelser, holder den sjelden.

Hva krever loven av en bedriftsnettside?

Fire regelsett treffer nesten alle norske bedriftsnettsider: opplysningsplikten i e-handelsloven, cookie-reglene i ekomloven, kravene til universell utforming og personvernregelverket. Ingen av dem har unntak for små bedrifter.

Kontaktopplysninger etter e-handelsloven § 8

Ifølge e-handelsloven § 8 skal du alltid oppgi navn, adresse og e-postadresse. Du skal også oppgi hvilket foretaksregister du er registrert i, organisasjonsnummeret og om virksomheten er merverdiavgiftspliktig. Et kontaktskjema erstatter ikke e-postadressen. Vi anbefaler å legge alt dette i bunnteksten, slik at det står på alle sider. Mange kommer inn på siden via en undersider fra Google og ser aldri forsiden.

Cookie-samtykke etter ekomloven § 3-15

Datatilsynet skriver at ny ekomlov trådte i kraft 1. januar 2025. Bruk av informasjonskapsler og lignende teknologier krever nå et samtykke som er gyldig etter GDPR. I praksis må «Avslå» være like lett å trykke på som «Godta», og analyse- og annonseskript kan ikke lastes før brukeren har sagt ja. Står det fortsatt «§ 2-7b» i cookie-erklæringen din, er den utdatert. Den paragrafen ble opphevet og erstattet av § 3-15. Samme kilde viser at Alarmtelefonen fikk 250 000 kr i overtredelsesgebyr to måneder etter at reglene trådte i kraft. Datatilsynet har også publisert en egen veiledning om samtykke til informasjonskapsler. Et verktøy som cookiebot løser det meste, men bare hvis du faktisk blokkerer skriptene før samtykke er gitt.

Universell utforming: 35 krav, også for små bedrifter

Ifølge Tilsynet for universell utforming av ikt skal offentlig sektor følge 48 krav, mens privat sektor skal følge 35. Dette er minstekrav. Ett av dem er at kontrasten mellom tekst og bakgrunn skal være minst 4,5:1. Lys grå tekst på hvit bakgrunn, som mange ferdigmaler bruker, stryker ofte her. Private virksomheter trenger ikke tilgjengelighetserklæring. De konkrete kravene og hvordan du tester dem, står i guiden om krav til universell utforming.

Personvernerklæring

Har du kontaktskjema, nyhetsbrev, analyseverktøy eller chat, behandler du personopplysninger. Da trenger du en personvernerklæring som sier hva du samler inn, hvorfor og hvor lenge du lagrer det. Lenk til den fra bunnteksten og fra hvert skjema.

Hvordan blir nettsiden funnet på Google og i AI-svar?

Nettsiden blir funnet når hver side svarer tydelig på ett bestemt søk, og når søkemotorene kan lese strukturen. Det gjelder både de vanlige resultatene og AI-oversiktene (AI Overview) som Google nå viser øverst for mange søk, og svar fra ChatGPT og lignende tjenester.

For en lokal bedrift betyr det i praksis tre ting. Lag én side per tjeneste og område, slik at den som søker «takrenne Åsane», lander på en side om nettopp det. Svar på det kunden lurer på i første avsnitt. Legg inn strukturerte data med firmanavn, adresse, åpningstider og telefon, slik at maskiner kan lese opplysningene uten å tolke dem. Det siste er grunnen til at Box legger inn strukturerte data og llms.txt som standard på alle nye nettsider. Sider med tydelig maskinlesbar struktur er de vi ser bli plukket opp av AI-søk først. Koble siden til Google Search Console samme dag som du lanserer. Da ser du om sidene blir indeksert, i stedet for å gjette.

Bedriftsnettsteder med aktiv fagblogg henter i Box sin portefølje 3–5 ganger mer organisk trafikk enn rene brosjyresider i samme bransje.

Hva koster det å lage nettside?

Hva det koster, avhenger mest av hvem som gjør jobben og hvor mye som skal kobles sammen, ikke av selve verktøyet. Faste kostnader som domene, drift og lisenser kommer uansett. Det som varierer mest, er tiden din eller timene til et byrå.

Vi oppgir ikke et fast beløp her, fordi spennet er for stort til at et snitt gir mening. Konkrete prisnivåer og hva som driver dem, har vi samlet i guiden om hva en nettside koster. En fallgruve med konsekvens: Mange nettsidebyggere og webhotell har lav pris det første året og vesentlig høyere ved fornyelse. Regn alltid på tre års totalkostnad før du velger.

Når er det ikke riktig å lage nettside selv?

Det er ikke riktig å lage nettside selv når timene du bruker, er mer verdt i kjernevirksomheten. Det gjelder også når siden skal kobles mot andre systemer, eller når du flytter fra en eksisterende side som allerede har trafikk fra Google.

• Du har en eksisterende nettside med trafikk. Uten videresendinger fra hver gamle adresse mister du plasseringer du har brukt år på å bygge opp.
• Siden skal kobles mot timebestilling, regnskap, CRM eller nettbetaling, og det skjer mer enn ett skjema.
• Du selger til forbrukere og må få cookie-samtykke, angrerett og betalingsflyt helt riktig fra første dag.
• Ingen i bedriften har tid til å oppdatere siden hver måned. Da blir en selvbygd side fort et sikkerhetshull.

Omvendt passer det godt å lage nettside selv hvis du er enkeltpersonforetak eller nyoppstartet, trenger en enkel side med kontaktinformasjon og tjenester, og har noen kvelder til å skrive gode tekster. Trenger du hjelp, viser guiden om å velge nettsideleverandør hvilke spørsmål du bør stille før du signerer.

Hvilke feil koster mest?

Det vi ser oftest, er ikke tekniske feil, men feil rekkefølge og manglende eierskap. Disse fem gjør størst skade:

• Domenet står på byrået eller en tidligere ansatt. Det kan ta uker å få det flyttet, og i mellomtiden kan du ikke endre noe.
• Designet godkjennes med «lorem ipsum»-tekst. Når de ekte tekstene kommer, passer de ikke inn, og designet må gjøres om.
• Analyseverktøy lastes før samtykke. Det er brudd på ekomloven § 3-15 fra første besøk.
• Kontaktinformasjonen står bare på kontaktsiden. Etter e-handelsloven skal den være lett tilgjengelig, og kunder som kommer inn fra Google, finner den ikke.
• Ny side lanseres uten videresendinger. Gamle adresser gir feilmelding, og trafikken fra Google faller.

Vil du heller at noen andre tar seg av domene, plattform og lovkrav, kan du lese om hvordan vi jobber med nettsider for bedrifter.