Lage nettside – steg for steg, med fallgruvene vi ser oftest

For å lage en nettside for bedriften gjør du dette: Bestem én hovedhandling per side. Registrer domenet på organisasjonsnummeret. Velg plattform etter hvor lenge siden skal leve. Skriv innholdet før du lager design. Sjekk cookie-samtykke, universell utforming og kontaktinformasjon før lansering. En gratis nettside holder til å teste en idé, men ikke for en bedrift som vil bli funnet og få henvendelser.

Hvordan lager man en nettside? Kortversjonen i sju steg

Du lager en nettside i sju steg: bestem hva de besøkende skal gjøre, sikre domenet, velg plattform, tegn strukturen, skriv innholdet, sett opp det tekniske og juridiske, og test før du lanserer. Rekkefølgen betyr mer enn verktøyet. De dyreste omkampene vi ser, kommer av at designet ble laget før tekstene fantes.

• 1. Skriv ned én hovedhandling per sidetype, for eksempel «be om tilbud», «bestille time» eller «kjøpe produkt».
• 2. Registrer domenet på bedriftens organisasjonsnummer, med en e-postadresse bedriften selv styrer.
• 3. Velg plattform ut fra hvor lenge siden skal leve, og hvem som skal oppdatere den.
• 4. Tegn sidekartet: forside, én side per tjeneste, om oss, kontakt og personvern.
• 5. Skriv tekstene med ekte priser eller prislogikk, hvordan dere jobber, og svar på spørsmålene kundene faktisk stiller.
• 6. Sett opp samtykkebanner, analyseverktøy, skjemaer, kontaktinformasjon og personvernerklæring.
• 7. Test på mobil, bare med tastatur og ved å sende skjemaet til din egen innboks. Lanser først når alt fungerer.

Hva må du bestemme før du velger plattform?

Du må vite hvem kunden er, hva kunden skal gjøre på siden, og hvordan du måler at det skjedde. Svarer du «vi ser jo om vi får flere henvendelser», bygger du i blinde. Vi anbefaler at du skriver ned én hovedhandling per sidetype før du logger inn på noe verktøy. Det tar en halv dag og sparer uker med omkamper.

Beskriv én typisk kunde i én typisk situasjon. Den som søker etter akutt rørlegger i Bergen klokken 22 en søndag, trenger telefonnummeret øverst. Den som sammenligner tre regnskapsførere over en uke, trenger referanser, prislogikk og tillit. Én og samme side kan ikke være best for begge, så du må velge. Svarene bestemmer også plattformen: En frisør med timebestilling trenger noe helt annet enn en industribedrift som selger på anbud. Skal flere være med på beslutningen, lønner det seg å skrive en enkel kravspesifikasjon for nettsiden før dere henter inn tilbud.

Hvordan sikrer du domenet riktig?

Registrer .no-domenet på bedriftens organisasjonsnummer, ikke på en ansatt eller på byrået. Bruk en kontaktadresse som ikke forsvinner når noen slutter. Domenet er det eneste i prosjektet du ikke kan bytte senere uten at det koster deg noe.

Som privatperson kan du ha opptil 5 .no-domener, mens norske organisasjoner kan ha opptil 100. Det er altså plass til å sikre skrivefeil og varianter med og uten bindestrek. Mange overser at Norids regelverk slår fast at registrering av et domenenavn bare gir bruksrett, ikke eiendomsrett. I tillegg må abonnenten oppgi riktige opplysninger så lenge registreringen varer, og svare på henvendelser fra Norid om opplysningene fortsatt stemmer. Går slike henvendelser til innboksen til en tidligere webansvarlig, oppdager du det gjerne først når domenet slutter å virke. Mer om valg av navn finner du i guiden vår om norsk domene.

Hvilken plattform bør du velge?

Velg plattform etter hvor lenge nettsiden skal leve, og hva den skal kobles mot. Skal den stå i tre år og oppdateres av deg én gang i måneden, holder en enkel nettsidebygger. Skal den være navet i markedsføringen og vokse med bedriften, lønner det seg med et skikkelig publiseringssystem (CMS). Selger du fysiske varer, bør du vurdere en egen nettbutikkplattform.

En nettsidebygger gjør det raskt å komme i gang, men du eier mindre av det du bygger, og det er tungt å eksportere ut. Vil du lage nettside selv med full kontroll, viser vi fremgangsmåten i guiden om hvordan du lager nettside med WordPress. Å bytte plattform etter to år koster nesten alltid mer enn å velge riktig fra start.

Gratis nettside: hva du faktisk får

En gratis hjemmeside hos en nettsidebygger fungerer, men gratisplanene har typisk plattformens reklame og en adresse under plattformens eget domene. Det virker lite seriøst for en bedrift, og alt du bygger opp i søk, havner på en adresse du ikke eier. En gratis hjemmeside med eget domene finnes i praksis ikke. Selve domenet koster alltid en årsavgift, og tilkobling av eget domene ligger vanligvis i de betalte planene. Sjekk prissiden til leverandøren før du begynner, for vilkårene endres jevnlig.

Lage nettside med betalingsløsning

Skal kundene betale på nettsiden, må du sjekke at plattformens Vipps-tillegg bruker riktig grensesnitt. Ifølge utviklerdokumentasjonen til Vipps MobilePay gjelder ePayment API for både Vipps og MobilePay i Danmark, Finland, Norge og Sverige, mens eCom API er et eldre grensesnitt i vedlikeholdsmodus. Alle nye integrasjoner bør bruke ePayment API. Regn derfor eCom som avviklet: Får du tilbud om en løsning bygget på eCom, må du bytte senere. Avtalesiden gjennomgår vi i artikkelen om Vipps for bedrifter.

Hvilke lovkrav gjelder for en bedriftsnettside?

Fire regelsett treffer nesten alle bedriftsnettsider: e-handelsloven (kontaktinformasjon), ekomloven (cookies), personopplysningsloven/GDPR (personvernerklæring) og reglene om universell utforming. Ingen av dem er vanskelige å oppfylle hvis du tar dem med fra start.

Kontaktinformasjon etter e-handelsloven

E-handelsloven § 8 krever blant annet at navn, geografisk adresse, e-postadresse og organisasjonsnummer skal være lett tilgjengelig. Et kontaktskjema alene oppfyller ikke kravet. Legg opplysningene i bunnteksten, så står de på alle sider.

Cookies: gammel paragraf i banneret er et varselsignal

Den nye ekomloven trådte i kraft 1. januar 2025. Den sier at cookies og lignende teknologier krever et samtykke som er gyldig etter GDPR, se Datatilsynets oversikt. Den gamle hjemmelen er erstattet, og § 2-7b fra 2003 ble erstattet av § 3-15 i ny ekomlov. Står det fortsatt «§ 2-7b» i banneret ditt, er løsningen trolig satt opp etter de gamle reglene. Da bør du sjekke to ting: at «Avvis» er like lett å velge som «Godta», og at analyse- og annonseskript ikke lastes før den besøkende har samtykket.

Universell utforming: 35 krav for private

Reglene gjelder også små bedrifter. Både private og offentlige virksomheter, lag og organisasjoner må følge regelverket. Ifølge Uu-tilsynets kravliste skal offentlig sektor følge 48 krav, mens privat sektor skal følge 35. En lettelse mange ikke kjenner til: Private virksomheter skal som hovedregel ikke ha tilgjengelighetserklæring. EUs tilgjengelighetsdirektiv (European Accessibility Act) trådte i kraft i EU 28. juni 2025, men var per mai 2026 ennå ikke i kraft i Norge. Selger du til kunder i EU, bør du likevel sette deg inn i det. Hvilke av de 35 kravene som oftest går galt, viser vi i guiden om krav til universell utforming.

Personvernerklæring

Har du kontaktskjema, analyseverktøy eller nyhetsbrev, samler du inn personopplysninger. Da trenger du en erklæring som forklarer hva du samler inn, hvorfor og hvor lenge du lagrer det. Bruk gjerne malen vår for personvernerklæring, men tilpass den til verktøyene du faktisk bruker.

Hvordan blir nettsiden funnet på Google og i AI-svar?

Nettsiden blir funnet når hver side svarer grundig på ett konkret spørsmål kunden har, og når den tekniske strukturen er lett for maskiner å lese. Det gjelder både vanlige søkeresultater og AI-oppsummeringene (AI Overviews) som Google nå viser øverst for mange søk. Googles egen veiledning om nyttig innhold sier i praksis at innhold skal lages for mennesker først. Leser en fagperson i bransjen din siden og synes den er tynn, så er den tynn, uansett hvor mange søkeord du har fylt på med.

Én side per tjeneste slår én side med alle tjenestene. En side kalt «Elektriker – sikringsskap og elbillader i Åsane» kan rangere, mens «Våre tjenester» sjelden gjør det. Googles grunnleggende guide til søkemotoroptimalisering dekker det tekniske minimumet. På alle nye nettsider legger vi inn strukturerte data og en llms.txt-fil som standard, fordi det er sider med tydelig, maskinlesbar struktur vi ser bli plukket opp av AI-søk først.

Lage ny nettside når du allerede har en

Erstatter du en eksisterende side, er en videresendingsplan viktigere enn designet. Lag en liste over alle gamle adresser som har besøk eller lenker, og sett opp permanente videresendinger (301) til de nye adressene. Uten en slik plan kan du miste søketrafikk som har tatt år å bygge opp. Mer om dette finner du i artikkelen om redesign av nettside.

Ved plattformbytter med korrekt 301-plan beholder Box sine kunder normalt 90–98 % av organisk trafikk gjennom migreringen.

Hva koster det å lage nettside?

Prisen avhenger mest av hvem som skriver innholdet og hvor mye som skal kobles sammen, ikke av plattformen. Budsjetter både oppstart og drift. Mange regner bare med oppstarten og blir overrasket av de løpende kostnadene.

• Engangskostnader: design, oppsett, tekster, bilder og eventuell flytting fra gammel side.
• Løpende kostnader: domene (årlig), webhotell eller abonnement på plattformen, betalte tillegg og lisenser, samtykkeverktøy og vedlikehold.
• Transaksjonskostnader: gebyrer per betaling hvis du tar betalt på nettsiden. Sjekk avtalen med betalingsleverandøren.
• Merverdiavgift: Er bedriften mva-registrert og kjøper abonnementet fra en utenlandsk leverandør, gjelder normalt omvendt avgiftsplikt etter merverdiavgiftsloven § 11-3. Be regnskapsføreren om å bokføre det riktig.
• Din egen tid: Lager du nettside selv, er tekstene den største tidstyven, ikke verktøyet.

Konkrete prisnivåer for ulike løsninger har vi samlet i artikkelen om pris på nettside. Vårt råd er å be om tilbud som skiller mellom oppstart og månedlig drift, slik at du kan sammenligne like ting.

Når det ikke er riktig å lage nettside selv

Det lønner seg ikke å lage nettsiden selv hvis én ny kunde fra nettet er verdt mer enn en måneds lønn, eller hvis siden må kobles til systemer du ikke kjenner. Da koster tiden din og feilene mer enn hjelpen gjør. Vi fraråder også å gjøre alt selv hvis ingen i bedriften har tid til å vedlikeholde siden etter lansering.

• Du trenger timebestilling, kundeportal eller kobling til CRM- eller regnskapssystem.
• Siden skal være på flere språk eller rette seg mot flere land.
• Du er i en regulert bransje (helse, finans, advokat) med egne regler for markedsføring.
• Du erstatter en side som allerede henter mye trafikk fra Google.
• Du vil ha nettsiden live innen få uker og har ikke skrevet noe innhold ennå.

Trenger du hjelp til å lage hjemmeside, kan du se hvordan vi jobber med nettsider for bedrifter.

Fallgruvene vi ser oftest

Det vi ser oftest, er ikke tekniske feil. Det er beslutninger som ble tatt i feil rekkefølge. Her er fallgruvene, hva de fører til, og hvordan du unngår dem.

• Domenet står på byrået eller en tidligere ansatt. Konsekvens: Du mister kontrollen ved et bytte. Løsning: Registrer domenet på organisasjonsnummeret.
• Designet lages før tekstene. Konsekvens: Tekstene presses inn i bokser som ikke passer, og budsjettet går til omkamper. Løsning: Skriv først.
• «Kontakt oss» er eneste handling. Konsekvens: Få henvendelser, og ingen måling. Løsning: Én tydelig handling per side, og mål innsendte skjemaer.
• Kontaktskjemaet er aldri testet. Konsekvens: Henvendelser havner i søppelpost eller forsvinner. Løsning: Send et testskjema etter lansering og etter hver oppdatering.
• Analyseverktøy lastes før samtykke. Konsekvens: Brudd på ekomloven § 3-15. Løsning: Sjekk i nettleserens utviklerverktøy at ingen sporingscookies settes før samtykke.
• Ingen eier nettsiden etter lansering. Konsekvens: Utdaterte tillegg og sikkerhetshull. Løsning: Sett av fast tid hver måned, eller kjøp drift.

Vil du sjekke nettsiden etter lansering, finner du en fremgangsmåte i guiden om hvordan du sjekker nettsider for fart, feil og tilgjengelighet.