Gratis bilder til nettsiden: Lovlige kilder og regler

Bildene på Unsplash, Pexels og Pixabay kan brukes kommersielt uten kreditering, men lisensen dekker ikke alt. Personer som kan kjennes igjen, må ha samtykket etter åndsverkloven § 104. Gratisbilder kan ikke brukes i logo eller varemerke, og du er selv ansvarlig hvis bildet er lastet opp av feil person. Ta vare på dokumentasjon for hvert bilde.

Det finnes mange gratis bilder på nett som du lovlig kan bruke på bedriftens nettside. Det er likevel lisensvilkårene og norsk lov som avgjør om du har lov til å bruke et bestemt bilde, ikke merkelappen «gratis». Her går vi gjennom hvilke kilder som holder, hvor fallgruvene er og hva en feil faktisk kan koste. Til slutt ser vi på når du heller bør betale for bilder.

Hvor finner du gratis bilder du lovlig kan bruke på nettsiden?

De tryggeste gratiskildene for en bedrift er Unsplash, Pexels og Pixabay. Alle tre tillater kommersiell bruk uten kreditering. Wikimedia Commons og andre Creative Commons-kilder kan også brukes, men der må du lese lisensen for hvert enkelt bilde.

Unsplash gir deg ifølge sin egen hjelpeside rett til å laste ned, kopiere, endre, distribuere og bruke bildene gratis, også kommersielt. Du trenger verken tillatelse fra fotografen eller kreditering. Det eneste unntaket i lisensen er at du ikke kan samle bildene for å lage en lignende eller konkurrerende tjeneste. Pixabay har tilsvarende vilkår, men med flere uttrykkelige forbud, som vi kommer tilbake til.

Bildekilder for bedriftsnettsider

• Kilde | Kommersiell bruk | Kreditering | Garanti hvis det kommer krav | Viktigste begrensning
• Unsplash (gratis) | Ja | Ikke påkrevd | Nei | Kan ikke samles for å lage en konkurrerende tjeneste
• Unsplash+ (abonnement) | Ja | Ikke påkrevd | Opptil 10 000 USD per fil | Ikke i digitale maler, KI eller sensitive temaer
• Pixabay | Ja | Ikke påkrevd | Nei | Ikke i varemerke, logo eller firmanavn
• Pexels | Ja | Ikke påkrevd | Nei | Les lisenssiden. Umodifiserte bilder kan ikke selges videre
• Wikimedia Commons / CC | Varierer per bilde | Ofte påkrevd (CC BY) | Nei | NC-lisenser utelukker kommersiell bruk
• Egen fotograf | Etter avtale | Etter avtale | Avtalen regulerer | Bruksrettene må stå skriftlig i avtalen

Google bildesøk er ikke en bildekilde. Filteret «Bruksrettigheter» under «Verktøy» kan hjelpe deg å finne lisensierte bilder, men det er ingen garanti. Du må alltid klikke deg videre til originalkilden og lese lisensen der.

Hva dekker gratislisensen, og hva dekker den ikke?

Lisensen gir deg rett til å bruke selve fotografiet. Den gir deg ikke rettigheter til personene, varemerkene eller bygningene som vises i bildet. Det er her de fleste bedrifter går i fella.

Personer i bildet krever samtykke

Etter åndsverkloven § 104 kan et fotografi som avbilder en person, ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke fra den som er avbildet. Unntakene gjelder blant annet bilder med aktuell og allmenn interesse og bilder der personen er mindre viktig enn hovedinnholdet. Vernet gjelder i hele personens levetid og 15 år etter utløpet av dødsåret. Et smilende ansikt på forsiden av en tannlegeside faller normalt ikke inn under noen av unntakene. Gratistjenesten har heller ingen plikt til å dokumentere at personen har samtykket.

Pixabay sier det rett ut i sine ofte stilte spørsmål: Innholdet i bildene kan fortsatt være beskyttet av varemerker, publisitetsrettigheter eller personvern. Til sammenligning lover betalingstjenesten Unsplash+ at bruken ikke krenker opphavsrett, publisitetsrettigheter eller personvern. Får du et krav, dekker Unsplash opptil 10 000 USD per fil. Den garantien finnes ikke i gratisbiblioteket.

Logo og varemerke er forbudt område

Pixabays lisenssammendrag forbyr bruk av innholdet som del av et varemerke, firmanavn eller servicemerke. Et ikon eller en illustrasjon fra en gratistjeneste kan derfor ikke bli logoen din, selv om du endrer fargene. Du kan heller ikke registrere en slik logo som varemerke når andre fritt kan bruke det samme bildet. Les mer om hvordan du får laget en logo du faktisk eier.

Bilder som lover noe du ikke kan holde

Arkivbilder av et moderne verksted eller et stort team kan være villedende hvis leseren tror det er din bedrift. Markedsføringsloven forbyr villedende handelspraksis, og regelen gjelder også bilder. Bruk arkivbilder til stemning og illustrasjon. Når du viser frem bedriften, folkene eller arbeidet ditt, bør du bruke egne bilder.

Hva koster det å bruke et bilde ulovlig?

Hovedregelen er at du betaler et rimelig vederlag for bruken. Har du handlet forsettlig eller grovt uaktsomt, kan rettighetshaveren kreve det dobbelte. I praksis er det dokumentasjonen din som avgjør hvilken kategori du havner i.

Åndsverkloven § 81 gir den som er krenket rett til det gunstigste av tre alternativer: rimelig vederlag pluss erstatning, erstatning for skade eller vederlag tilsvarende gevinsten du har hatt av bruken. Har du handlet forsettlig eller grovt uaktsomt, kan du i stedet måtte betale det dobbelte av rimelig vederlag. Har du handlet i god tro, skal du normalt bare betale et rimelig vederlag eller vederlag som tilsvarer gevinsten.

Hva er så «rimelig»? I en dom fra Oslo tingrett (TOSL-2022-101531) slo retten fast at rimelig vederlag for enkle illustrasjonsbilder påvirkes av prisen på tilsvarende bilder. Retten satte vederlaget til 100 kroner per bilde, og fotografen fikk det dobbelte. Saken viser to ting. Krav som ligger langt over markedsprisen for tilsvarende bilder, kan bestrides. Samtidig koster uaktsom bruk alltid noe, og en rettssak koster mer enn bildet. Dommen gjelder enkle illustrasjonsbilder. Ved unike bilder eller reklamebruk kan beløpet bli et helt annet.

Hvordan sjekker du et bilde før du publiserer det?

Bruk fem minutter per bilde på fast rutine. Det er nok til å fange de fleste problemene, og det gir deg den dokumentasjonen som viser at du har handlet i god tro.

• 1. Last ned fra originalkilden, ikke fra Pinterest, Google eller en annen nettside som har brukt bildet.
• 2. Les lisensen på bildets egen side. Sjekk særlig om bildet har NC-, ND- eller SA-vilkår hvis det er en Creative Commons-lisens.
• 3. Gjør et omvendt bildesøk (Google Lens eller TinEye). Dukker bildet opp hos et betalt bildebyrå med eldre dato, er det sannsynligvis lastet opp av feil person. Da bør du la det ligge.
• 4. Se etter personer som kan kjennes igjen, logoer, kunstverk og særpregede bygninger. Personer krever samtykke, og gjenkjennelige varemerker bør du unngå i markedsføring.
• 5. Ta skjermbilde av bildesiden med lisensen synlig, og noter URL, fotograf og nedlastingsdato i et regneark eller i mediebiblioteket.
• 6. Gi filen et beskrivende filnavn og skriv alternativ tekst før du publiserer (se neste seksjon).

Ansattbilder er personopplysninger etter GDPR. Avtal skriftlig hva bildene skal brukes til og hva som skjer når noen slutter. Beskriv bruken i personvernerklæringen. Det vi ser oftest, er «Om oss»-sider med folk som sluttet for flere år siden.

Kan du bruke KI-genererte bilder i stedet?

Ja, men det løser ikke alle problemene. KI-bilder fjerner risikoen for å bruke en annen fotografs bilde. Rettighetene til selve resultatet er derimot usikre, og vilkårene varierer mellom verktøyene.

Åndsverkloven beskytter verk som er skapt av mennesker. Det er derfor rettslig uavklart om et rent maskingenerert bilde i det hele tatt er vernet, og om du kan hindre konkurrenter i å bruke det. Les vilkårene til verktøyet du bruker. De bestemmer om kommersiell bruk er tillatt, og om du får noen garanti. Vær også oppmerksom på at noen bildelisenser forbyr KI-bruk: Unsplash+ utelukker bruk i maskinlæring og KI, og Pixabay forbyr at innholdet brukes til å trene modeller. Mer om verktøyene finner du i guiden om å lage nettside med KI.

Vi fraråder KI-genererte bilder av «ansatte» eller «fornøyde kunder». Det er villedende, og leserne kjenner det ofte igjen, noe som svekker tilliten i stedet for å bygge den.

Hvordan gjør du bildene raske, søkbare og universelt utformet?

Et lovlig bilde kan fortsatt skade nettsiden hvis det er for tungt eller mangler alternativ tekst. Komprimer bildet, bruk riktig format og skriv en beskrivende alternativ tekst for hvert bilde som har innhold.

Gratisbilder lastes ofte ned i full oppløsning på 5000–6000 piksler i bredden og flere megabyte. Velg en mindre størrelse ved nedlasting, eller skaler bildet ned til den største bredden siden faktisk viser. Lagre det deretter i WebP- eller AVIF-format. I WordPress kan du gjøre dette automatisk med en bildeutvidelse, se WordPress-søkemotoroptimalisering. Du kan sjekke nettsiden med Lighthouse eller PageSpeed Insights før og etter.

I tekniske SEO-gjennomganger hos Box er de tre vanligste funnene manglende/feil canonical-tagger, uoptimaliserte bilder og treg mobil-lastetid — alle tre er normalt løst på under en arbeidsdag.

Alternativ tekst er et krav etter WCAG 1.1.1 for bilder som har innhold, og den hjelper samtidig bildesøk og KI-svar med å forstå siden. Når Googles AI-oversikter (AI Overview) og andre KI-svar setter sammen svar, leser de teksten rundt bildet og alternativteksten, ikke selve motivet. Beskriv hva bildet viser i sammenhengen («Rørlegger monterer varmepumpe i enebolig i Bergen»), ikke «bilde1.jpg». Rene pyntebilder skal ha tom alternativ tekst. Se WCAG kravene for detaljene.

Når er gratis bilder ikke riktig valg?

Gratis bilder er feil valg når bildet skal selge deg, din kompetanse eller produktet ditt. Da gjør det samme bildet som tusen andre nettsider bruker, mer skade enn nytte.

• Forsiden og det store toppbildet: Populære bilder fra Unsplash dukker opp på svært mange nettsider. Det svekker inntrykket av at bedriften er ekte.
• Landingssider for annonser: En landingsside med egne bilder av ekte jobber skaper mer tillit enn et generisk arkivbilde.
• Produkter og prosjekter: Alt du selger, må vises slik det faktisk er, både av hensyn til tilliten og til markedsføringsloven.
• Logo og visuell identitet: Her er gratisbilder uaktuelle. Bruk en designer, se grafisk design.
• Bilder med personer i markedsføring: Uten dokumentert samtykke er risikoen din, ikke bildetjenestens.

Hva koster alternativene?

Unsplash+ og betalte bildebyråer tar betalt per måned eller per bilde. Prisene endres jevnlig, så sjekk dem direkte hos tjenestene. Fotografer har også ulike priser. Vårt råd er å be om et pristilbud som omfatter bruksrett på nett, i sosiale medier og i annonser, og at bruksretten ikke er tidsbegrenset. En egen fotodag med de viktigste motivene (team, lokaler, arbeid i praksis) brukes ofte i mange år og er derfor en av de rimeligste investeringene i nettsidedesignet. Du kan sette av penger til dette i budsjettet når du planlegger hva nettsiden skal koste.

Vi ville kombinert det slik: én profesjonell fotodag til sidene som skal bygge tillit, og dokumenterte gratisbilder til fagartikler og illustrasjoner. Begynn med å gå gjennom bildene du allerede har publisert, og sjekk at du har dokumentasjon for hvert av dem. Bilder du ikke kan dokumentere, bytter du ut eller fjerner. Trenger du hjelp med bilder, ytelse og innhold i samme jobb, kan du se hvordan vi jobber med nettsider for bedrifter.