Sjekk om sporingen din fungerer

Slik fungerer verktøyet

Du limer inn en nettadresse, og vi henter siden fra serveren vår. Så leter vi gjennom HTML-en etter kjente sporingsskript: Google Tag Manager, Google Analytics 4, Google Ads-konvertering, Meta Pixel, LinkedIn Insight Tag, TikTok Pixel, Hotjar, Clarity og HubSpot.

Der vi finner en konto-ID, viser vi den. Det høres ut som en detalj, men det er ofte det mest nyttige i hele rapporten: du kan sammenligne ID-en med den kontoen du faktisk logger inn i, og se om siden rapporterer til riktig sted. Vi har sett mer enn én bedrift måle trafikken sin inn i et byrås gamle testkonto.

Deretter ser vi etter en samtykkeløsning og etter Consent Mode. Consent Mode er måten Google-taggene får beskjed om hva besøkeren har sagt ja til. Uten den vet ikke taggene om de har lov til å måle.

Til slutt setter vi sammen en liste over det som bør ses på, basert på kombinasjonen av det vi fant og det vi ikke fant.

Hva sjekken ikke ser

Dette er verdt å si tydelig, for det avgjør hvordan du skal lese rapporten. Vi leser HTML-en slik den kommer fra serveren din. Vi kjører ikke siden i en nettleser.

Det betyr at skript som først lastes inn av en tag manager etter at siden er åpnet, ikke er synlige for oss. Hvis rapporten sier at vi fant Google Tag Manager, men ingenting annet, er det helt normalt — det kan ligge ti tagger inne i beholderen som vi ikke ser herfra.

Det betyr også at vi ikke kan si om taggene faktisk fyrer. En Meta Pixel som ligger i koden, men aldri utløser en konvertering når skjemaet sendes, ser lik ut som en som virker perfekt. Det må testes i nettleseren.

Sjekken svarer derfor på ett spørsmål: hva ligger der. Det er nok til å avdekke de fleste grove feilene, og for lite til å gi deg grønt lys på oppsettet.

Slik tolker du resultatet

Begynn med samtykke. Fant vi ingen samtykkeløsning, men flere sporingsverktøy, er det den saken du må ta først. Det er ikke et teknisk ønske, det er et krav i norsk rett.

Se så på om Analytics og Ads henger sammen. Google Ads-konvertering uten Analytics fungerer, men du mister sammenhengen mellom annonsen og det som skjer på siden etterpå. Da kan du si hva en konvertering kostet, men ikke hvorfor de andre klikkene ikke ble noe.

Er det mange verktøy på listen, still spørsmålet motsatt vei: hva bruker dere faktisk? Hvert skript koster hastighet og hvert skript er en avtale om databehandling. Tagger som ingen har sett på det siste året, bør fjernes.

Og fant vi ingenting? Da er enten ingenting målt, eller så ligger alt inne i en tag manager. Begge deler er verdt å vite, og de krever helt ulik oppfølging.

Metode

Siden hentes én gang, med tidsgrense, og HTML-en matches mot faste mønstre for hvert verktøy. Konto-ID-er hentes ut med samme metode. Resultatet mellomlagres i et døgn, så du kan laste siden på nytt uten at vi henter den samme siden om igjen.

Eksempel

En typisk norsk bedriftsside vi sjekker, har Google Tag Manager og Google Analytics 4 i HTML-en, en Meta Pixel som ble lagt inn i forbindelse med en kampanje for to år siden, og ingen synlig samtykkeløsning.

Rapporten gir da tre punkter. Samtykke mangler og må løses først. Consent Mode er ikke satt opp, som betyr at Analytics-tallene enten er for lave eller samles inn uten grunnlag. Og pikselen bør enten tas i bruk igjen eller fjernes.

Ingen av delene er store jobber. Samtykkeløsning og Consent Mode er en halv dag for noen som har gjort det før. Å fjerne en ubrukt piksel tar ti minutter.

Gevinsten er ikke at tallene blir penere. Den er at de blir til å stole på, og at du slipper å lure på om avviket mellom Analytics og Ads betyr noe.

Vanlige feil

De samme tingene går igjen, nesten uavhengig av bransje og størrelse.

• Sporing som settes før besøkeren har samtykket. Banneret er der, men taggene venter ikke på svaret.
• Samme tagg lagt inn to ganger, én gang direkte i koden og én gang gjennom tag manager. Da telles alt dobbelt.
• Konverteringer som måles på at noen besøker takkesiden, uten at takkesiden er stengt for direkte trafikk.
• Analytics-kontoen eies av et byrå bedriften ikke jobber med lenger.
• Tagger fra kampanjer som ble avsluttet for lenge siden, og som ingen har tatt ansvar for å fjerne.
• Ingen dokumentasjon på hva som måles, hvorfor, og hvem som satte det opp.

Samtykke i praksis

Reglene rundt informasjonskapsler blir ofte framstilt som kompliserte. Kjernen er enkel: alt som ikke er strengt nødvendig for at nettsiden skal virke, krever at besøkeren har sagt ja på forhånd.

Det betyr at Analytics, annonsepiksler og verktøy som spiller av økter, skal vente. Et banner som bare informerer om at siden bruker informasjonskapsler, er ikke nok — samtykket må være aktivt, og det må være like lett å si nei som ja.

Consent Mode er Googles måte å håndtere dette på. Taggene lastes, men de får beskjed om hva de har lov til, og de tilpasser seg. Sier besøkeren nei, sendes det ingen personopplysninger, men Google kan modellere det som mangler ut fra dem som sa ja.

Resultatet er at du beholder et brukbart bilde av trafikken uten å samle inn noe du ikke har lov til. Det er den beste kombinasjonen som finnes i dag, og den er grunnen til at Consent Mode er verdt å prioritere selv om det ikke er et krav i seg selv.

Når bør du få hjelp

Om du ikke vet hvem som eier Analytics-kontoen, bør det ordnes før noe annet. Data du ikke eier, er data du kan miste.

Om tallene i Analytics og tallene i Google Ads spriker mye, er det som regel en konkret årsak: dobbel telling, feil konverteringsvindu, eller konverteringer som utløses på feil hendelse. Det er en avgrenset jobb å finne, og den er verdt å gjøre før neste budsjettbeslutning.

Og om du skal bygge om nettsiden, er sporingsoppsettet noe av det første som bør planlegges, ikke det siste. Den vanligste måten å miste et år med historikk på, er å lansere en ny side og oppdage etterpå at taggene ble igjen på den gamle.