Hopp til innhold
MarkedsføringInnhold

UGC: brukergenerert innhold i markedsføringen – slik bruker du det lovlig og lønnsomt

Portrett av Christoffer Hjelpdahl

, Grunnlegger / Partner

Publisert 20.10.2026 · Oppdatert 20.10.2026 · 11 min lesing

Abstrakt riflet glass foran en lysende kule i nattblått, brukt som illustrasjon til artikkelen om ugc.

UGC (brukergenerert innhold) er bilder, videoer og anmeldelser som kunder eller betalte innholdsskapere lager i stedet for bedriften selv. For en småbedrift gjør det mest nytte i annonser på Meta og TikTok og på produktsider. Du trenger skriftlig samtykke for å bruke kundebilder, og betalt innhold må tydelig vise at det er reklame.

Kort oppsummert

  • UGC betyr to ting i praksis: ekte innhold fra kunder, og innhold du betaler en UGC-kreatør for å lage i kundestil – til egne kanaler og annonser.
  • Markedsføringsloven har ikke et formelt krav om merking, men det skal være tydelig at noe er reklame. Forbrukertilsynet mener Instagrams egen merking «betalt partnerskap» ikke er nok alene.
  • Forbrukertilsynet har gått fra veiledning til gebyrer. I september 2026 fikk to influensere gebyrer på 500 000 og 120 000 kroner.
  • At en kunde har tagget deg, betyr ikke at de har samtykket til at bildet brukes i annonser. Åndsverkloven § 104 krever samtykke fra personen på bildet.
  • Lag avtale om bruksrett (kanaler, periode, redigering) i en egen avtale. Et kode for partnerskapsannonse stopper ikke av seg selv når bruksretten løper ut.

UGC, eller brukergenerert innhold, har gått fra å være et begrep for gjenpostede kundebilder til å bli et eget produksjonsfag. Nå finnes det UGC-kreatører som lever av å lage annonsevideoer som ser ut som noe en vanlig kunde har filmet. For en norsk småbedrift er spørsmålet ikke om UGC virker. Det du må avgjøre, er hvilken type du skal bruke, hva det koster, og hvordan du unngår å bryte markedsføringsloven og retten til eget bilde.

Hva er UGC, og hva gjør en UGC-kreatør?

UGC står for «user-generated content». På norsk kaller vi det brukergenerert innhold: bilder, videoer, anmeldelser og innlegg som kunder eller brukere har laget, ikke bedriften selv. I markedsføring brukes ordet i dag om både ekte kundeinnhold og innhold du bestiller fra en UGC-kreatør (på engelsk «UGC creator»).

Forskjellen er viktig. En UGC-kreatør selger innhold, ikke rekkevidde. Hen filmer seg selv mens hen bruker produktet ditt, leverer råfiler og ferdige klipp, og du publiserer dem på din egen konto eller kjører dem som annonser. En influenser får derimot betalt for å nå sine egne følgere. Det er grunnen til at UGC-kreatører ofte har små kontoer og likevel er godt betalt. Det du kjøper, er evnen til å lage en video som fanger oppmerksomhet i løpet av det første sekundet og som ikke ser ut som reklame.

Innholdet fungerer fordi det passer inn i strømmen av innlegg. Det er filmet stående på mobil, med en ekte stemme og en ekte situasjon. Dessuten er det billig å lage mange varianter av, og det er det som gjør det mulig å teste annonser skikkelig. Det vi ser oftest, er at bedrifter med én polert reklamefilm har for lite å teste. Bedrifter med ti enkle UGC-varianter finner raskere ut hva som selger.

Organisk kundeinnhold, UGC-kreatør eller influenser – hva passer deg?

Velg organisk kundeinnhold hvis du først og fremst vil bygge tillit, en UGC-kreatør hvis du trenger annonsemateriell å teste, og en influenser hvis du trenger at flere får kjennskap til deg. De fleste småbedrifter bør begynne med de to første.

Tre typer brukergenerert innhold
Organisk kundeinnholdUGC-kreatørInfluenser
Hva du betaler forIngenting, eventuelt en fordelProduksjon og bruksrettRekkevidde, produksjon og ofte bruksrett i tillegg
Hvem publisererKunden, og du deler videreDu, på egen konto og i annonserInfluenseren, på sin konto
RettigheterSkriftlig samtykke for hvert bilde eller hver videoStår i kontraktenStår i kontrakten. Bruk i annonser koster som regel ekstra
MerkingIkke reklame hvis kunden ikke har fått noe. Hvis kunden har fått en fordel, må det merkesKreatøren må merke hvis hen poster på egen profilAlltid «reklame» eller «annonse»
Passer best tilTillit, produktsider, bedriftsprofil på GoogleAnnonsetesting på Meta og TikTokKjennskap og lansering

En fallgruve mange ikke ser: Når du lover kundene rabatt eller premie for å legge ut bilder, er ikke innholdet lenger organisk. Forbrukertilsynets veileder om reklame i sosiale medier gjelder alle som får betaling eller andre fordeler for å omtale et produkt. Da må også innleggene til kundene vise tydelig at de er reklame. Vil du ha mer ut av egne kanaler, bør UGC være en fast del av strategien for sosiale medier, ikke en kampanje du kjører én gang.

Hvilke regler gjelder for UGC i Norge?

Tre regelsett gjelder: markedsføringsloven (skjult reklame er forbudt), åndsverkloven (retten til eget bilde og opphavsrett) og skatte- og bokføringsreglene for den som får betalt. Du som annonsør kan ikke skyve ansvaret over på kreatøren.

Merking: «betalt partnerskap» er ikke nok

Ifølge Forbrukertilsynet krever ikke loven noen bestemt merking. Kravet er at reklamen tydelig skal framstå som reklame, og det vurderes konkret for hvert innlegg. Profiler som tydelig tilhører en bedrift, trenger normalt ikke ekstra merking, fordi det går fram av sammenhengen. Tilsynet minner likevel om at hvem som helst kan komme inn på et innlegg via «utforsk» eller foreslåtte innlegg. Poster kreatøren på sin private profil, gjelder kravet fullt ut. Forbrukertilsynet anbefaler også at innlegg merkes med «reklame» eller «annonse» i tillegg til Instagrams «betalt partnerskap».

Tilsynet er strengere nå. I august 2026 fikk Forbrukertilsynet 15 millioner kroner til mer effektiv kontroll av reklame i sosiale medier. Den 28. september 2026 fortalte NRK at tilsynet hadde kontrollert 28 influensere, og at to av dem fikk gebyrer på 500 000 og 120 000 kroner. Merk at saken også gjaldt reklame for egne produkter. Hvis du som bedriftseier viser fram produktene dine på den private profilen din, gjelder de samme kravene.

Retten til eget bilde: å bli tagget er ikke samtykke

Åndsverkloven § 104 sier at et fotografi av en person ikke kan vises offentlig uten samtykke fra den som er avbildet. Unntakene gjelder blant annet nyheter av allmenn interesse og bilder der personen er mindre viktig enn hovedinnholdet. Ingen av unntakene passer for en annonse der kunden er hovedmotivet. At kunden har tagget bedriften din, kan ikke brukes som samtykke til å bruke bildet i betalt annonsering.

I tillegg har den som tok bildet, opphavsrett. Du kan altså trenge to tillatelser: fra den som tok bildet, og fra alle som er gjenkjennelige på det. Er det barn på bildet, må foresatte samtykke. Vårt råd: Be om samtykke skriftlig, for eksempel i en direktemelding med et fast svar som «JA, Box Bakeri kan bruke bildet i annonser og på nettsiden fram til 31.12.2027». Ta skjermbilde og lagre det sammen med filen.

Skatt og bilag for kreatøren

Kreatøren må skatte av det hen får i betaling, også når betalingen er varer. For deg er det enklest å få faktura fra foretaket til kreatøren, slik at du har gyldig bilag etter bokføringsloven. Er kreatøren registrert i Merverdiavgiftsregisteret, kommer det 25 prosent mva i tillegg. Er du selv mva-registrert, får du fradrag for den. Betaler du en privatperson uten foretak, bør du avklare med regnskapsføreren hvordan betalingen skal rapporteres.

Hvordan bruker du UGC i annonser?

UGC gir mest igjen som annonsemateriell på Meta og TikTok. Du kan kjøre det fra din egen konto eller som partnerskapsannonse, der både navnet til kreatøren og bedriftsnavnet ditt står øverst i annonsen. Partnerskapsannonser krever at kreatøren gir deg tillatelse.

Meta har gitt tidligere annonser med merkevareinnhold det nye navnet partnerskapsannonser. Kreatøren kan dele en kode som lar deg lage annonser av et hvilket som helst innlegg, en story eller en reel, også innhold der du ikke er tagget. Du kan redigere innholdet i annonsen uten at det opprinnelige innlegget endres. Her er en fallgruve som koster penger: Koden følger ikke bruksretten i avtalen deres. Har dere avtalt seks måneder, må du selv sette en sluttdato på annonsesettet i Annonseadministrering. Ellers kan annonsen gå videre etter at retten har løpt ut. Samme mekanisme finnes hos TikTok under navnet Spark Ads.

Box bygger alle Meta-kampanjer i tre lag – kjennskap, vurdering, retargeting – fordi kontoer med kun ett kampanjelag konsekvent gir dyrere konverteringer i porteføljen vår.

Box

UGC passer i alle tre lagene, men ulike typer innhold passer i ulike lag. I kjennskapslaget fungerer korte videoer der en sterk åpningsreplikk viser problemet. I vurderingslaget fungerer demonstrasjoner, utpakking og før og etter. I retargeting fungerer innhold der en kunde svarer på den vanligste innvendingen, for eksempel om prisen, leveringstiden eller om produktet passer. Les mer om oppsettet i guiden vår om annonsering på Instagram og om markedsføring på Facebook.

Ikke la innholdet bli liggende i annonsekontoen. Kundebilder og korte videoer på produktsiden er et av de enkleste tiltakene for arbeid med konverteringsraten, og bilder og anmeldelser fra kunder på bedriftsprofilen på Google styrker deg i lokale søk. Mål effekten i ga4 med egne UTM-parametere for hver kreatør, så du vet hvem som faktisk skaper salg.

Hvordan bestiller du en UGC-kreatør i Norge?

Begynn med formålet og bruksretten, ikke med å lete etter kreatører. Bedrifter som skriver brief og avtale først, får brukbart materiale allerede i første runde.

  • 1. Bestem hva innholdet skal brukes til: hvilken kanal, hvilket format (stående 9:16 til Reels og TikTok) og hvilket lag i kampanjen. Det avgjør hvor lange videoene skal være og hvor mange varianter du trenger.
  • 2. Skriv en kort brief med målgruppe, problemet produktet løser, tre ulike åpningsreplikker og hva kreatøren ikke kan si (for eksempel helsepåstander, prisløfter eller sammenligning med konkurrenter).
  • 3. Finn kreatører blant egne kunder, via søk på Instagram og TikTok eller via formidlingstjenester. Be om råfiler fra tidligere oppdrag, ikke bare ferdig klipte eksempler. Ser du etter UGC i Norge, er norsk tale og naturlig dialekt ofte viktigere enn hvor perfekt lyset er.
  • 4. Lag skriftlig avtale om leveranse, antall revisjoner, bruksrett (kanaler, periode, område, rett til å redigere), om kreatøren skal poste selv og i så fall hvordan det merkes, pris og faktura.
  • 5. Send produktet og avtal en fast leveringsdato. Be om flere åpningsreplikker for samme video. Da får du flere varianter å teste uten å betale for ny produksjon.
  • 6. Test variantene mot hverandre, mål kostnad per resultat og forleng bruksretten bare for vinnerne.

Box anbefaler: Kjøp bruksrett for kort tid, med mulighet til å forlenge

Vi anbefaler at du ikke kjøper evig bruksrett for alle videoene fra første runde. De fleste testvideoer taper, og da har du betalt for rettigheter du aldri bruker. Avtal heller en kort testperiode og en fast pris for å forlenge, men bare hvis du har budsjett til å faktisk teste. Med én eller to annonser i gang lærer du for lite til at det betyr noe. Hvis du selger noe som er regulert, som kosmetiske behandlinger eller kosttilskudd, bør du godkjenne manus før det filmes, ikke etterpå.

Christoffer Hjelpdahl, Box

Hva koster UGC?

Prisen avhenger av hvor erfaren kreatøren er, hvor mange videoer og varianter du bestiller, om du får råfiler, og hvor omfattende bruksretten er. Vi har ikke funnet noen offentlig norsk prisstatistikk for UGC-kreatører, så be om pris fra flere og sammenlign det samme oppdraget.

Sett opp budsjettet med fire poster: produksjon, bruksrett (ofte priset for seg), produkter du sender ut, og annonsebudsjett. Den siste er nesten alltid den største, og det er den som avgjør om innholdet gir noe tilbake. Vi fraråder å bruke hele potten på innhold og la kampanjene gå med et budsjett som er for lite til å gi data. Legg til mva hvis kreatøren er mva-registrert. Trenger du hjelp til å fordele pengene, går vi gjennom det i markedsføring for små bedrifter.

Når UGC ikke er riktig for bedriften

UGC passer dårlig hvis du ikke har annonsebudsjett, hvis produktet ditt ikke kan vises på film, eller hvis bransjen din har strenge regler for markedsføring. I slike tilfeller er det ofte bedre å bruke pengene på søk, kundecaser eller annet innhold.

  • Bedrifter som selger til andre bedrifter og har lange salgsprosesser: Innkjøpere stoler mer på kundecaser med navn og tall enn på mobilvideoer. Se markedsføring mot bedrifter.
  • Regulerte bransjer: Reklame for alkohol er i hovedsak forbudt i Norge, og Forbrukertilsynet har egne veiledere for kosmetiske behandlinger og retusjert reklame. En kreatør som filmer seg selv med filter som endrer kroppen, kan utløse kravet om merking av retusjert reklame.
  • Merkevarer som bygger på et eksklusivt uttrykk: Hvis merkevareplattformen din bygger på et kontrollert og eksklusivt uttrykk, kan UGC svekke det. Bruk det i så fall bare i retargeting.
  • Bedrifter som ikke har tid til å følge opp: UGC krever stadig nye varianter, fordi annonser blir slitne. Én produksjonsrunde i året er for lite.

Hvilke feil gjør bedrifter oftest med UGC?

De dyreste feilene handler om rettigheter og merking, ikke om hvordan videoene ser ut. Disse ser vi igjen og igjen:

  • Kundebilder i annonser uten samtykke. Følgen er at kunden kan kreve at bildet fjernes, og brudd på § 104 kan straffes. Løsning: skriftlig samtykke som sier hvilke kanaler og hvilken periode det gjelder.
  • Bare merket med «betalt partnerskap». Følgen er risiko for vedtak og gebyr. Løsning: skriv «reklame» eller «annonse» i begynnelsen av teksten og synlig i selve videoen.
  • Kreatøren later som hen er en ekte kunde. Når en betalt kreatør sier «jeg har brukt dette i et år» uten at det stemmer, er det villedende. Løsning: Manuset skal bare inneholde påstander som er sanne for kreatøren.
  • Bruksretten løper ut uten at noen merker det. Løsning: et regneark med filnavn, kreatør, periode og sluttdato, og sluttdato også i annonsekontoen.
  • For få varianter. Én video gir ingen test. Løsning: Bestill flere åpningsreplikker per video fra starten av.

Vil du se hvordan UGC passer sammen med resten av arbeidet ditt i sosiale medier, kan du lese guiden vår om å markedsføre i sosiale medier. Hvis du heller vil at noen andre setter opp kampanjene og sjekker avtalene, hjelper vi med markedsføring fra Bergen.

Vil dere få mer ut av markedsføringen?

30 minutter, uforpliktende. Vi ser på hva dere har i dag og sier hva vi ville gjort.

Book 30 min

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg bruke en kundes Instagram-bilde hvis kunden har tagget oss?

Ikke i annonser eller på nettsiden uten samtykke. At kunden tagger deg, betyr ikke at hen har sagt ja til kommersiell bruk. Åndsverkloven § 104 krever samtykke fra den som er avbildet, og den som tok bildet, har opphavsrett. Be om et skriftlig ja som sier hvilke kanaler og hvilken periode det gjelder.

Hva tjener en UGC-kreatør i Norge?

Det finnes ingen offentlig statistikk. Prisen avhenger av erfaring, antall videoer, om du får råfiler, og hvor lang og bred bruksretten er. Erfarne kreatører tar ofte betalt for bruksretten i tillegg til produksjonen. Be om pris fra flere og sammenlign den samme leveransen.

Må jeg merke UGC som reklame når den ligger på bedriftens egen konto?

Ifølge Forbrukertilsynet trenger profiler som tydelig tilhører en bedrift, normalt ikke ekstra merking, fordi det går fram av sammenhengen at det er reklame. Poster kreatøren det samme innholdet på sin egen profil, må det merkes tydelig, gjerne med «reklame» eller «annonse» i tillegg til «betalt partnerskap».

Kan jeg bruke AI-genererte videoer i UGC-stil?

Det er lov å bruke AI i annonser, men en AI-figur som framstår som en ekte kunde med ekte erfaringer, kan være villedende etter markedsføringsloven. Vi ville vært åpne om at innholdet er laget med AI og unngått kundeutsagn som ikke er ekte. Les mer i guiden vår om AI i markedsføring på /innsikt/ai-markedsforing.

Trenger en UGC-kreatør eget foretak?

Det er ikke et krav, men det gjør samarbeidet enklere. Med enkeltpersonforetak kan kreatøren sende faktura, og du får et ryddig bilag. Betaler du en privatperson uten foretak, kan det regnes som lønn med rapportering i a-meldingen. Avklar dette med regnskapsføreren før du betaler.

Kilder og grunnlag

  1. Forbrukertilsynet: Veileder for merking av reklame i sosiale medier (kontrollert 20.10.2026)
  2. Forbrukertilsynet: Ofte stilte spørsmål om reklame i sosiale medier (kontrollert 20.10.2026)
  3. Lovdata: Åndsverkloven § 104 Retten til eget bilde (kontrollert 20.10.2026)
  4. Instagram Help Center (Meta): Manage content-level permissions for partnership ads (kontrollert 20.10.2026)
  5. NRK: Forbrukertilsynet slår ned på skjult reklame (kontrollert 20.10.2026)

Emner

  • Markedsføring
  • Innhold

Kom i gang

Vil dere få mer ut av markedsføringen?

30 minutter, uforpliktende. Vi ser på hva dere har i dag og sier hva vi ville gjort.