Backup av nettside: Slik sikrer du deg mot datatap

En backup av nettsiden må omfatte både filene og databasen. Den bør tas automatisk, lagres minst ett sted utenfor webhotellet og testes ved at du faktisk gjenoppretter den. Nettbutikker og sider med skjema trenger hyppigere kopier. Både GDPR artikkel 32 og bokføringsreglene stiller krav som påvirker hvordan du bør sette opp sikkerhetskopieringen.

Hva må en backup av nettsiden inneholde?

En fullstendig backup består av alle filene på nettsiden og en eksport av databasen, tatt omtrent samtidig. Mangler én av delene, kan du ikke sette siden opp igjen slik den var. For WordPress er dette den vanligste misforståelsen: WordPress sin egen dokumentasjon forklarer at databasen ligger i et eget databasesystem, og at du vanligvis ikke kan ta kopi av den ved å laste ned WordPress-mappen.

Filene omfatter tema, utvidelser, opplastede bilder og dokumenter, og konfigurasjonsfilene. WordPress peker spesielt på mappen wp-content og filen wp-config.php, som inneholder tilkoblingsdetaljene. I databasen ligger det du faktisk har skrevet og samlet inn: sider, innlegg, brukere, skjemainnsendinger og eventuelle ordrer. Kjernefilene til WordPress kan du laste ned på nytt. Innholdet i databasen kan du ikke.

Rekkefølgen har betydning

WordPress anbefaler å ta kopi av databasen først og filene etterpå, og å se på de to som ett samlet sett. Grunnen er at databasen viser til filer, for eksempel bilder i mediebiblioteket. Tar du kopiene med flere dagers mellomrom, kan du ende opp med en database som peker på bilder som ikke finnes i filkopien. Dette er et av gullkornene få nevner: velg en løsning som tar begge delene i samme jobb.

Er backupen fra webhotellet nok?

Som regel ikke alene. Webhotellets backup er et godt første lag, men den ligger vanligvis hos den samme leverandøren, i det samme kontrollpanelet og bak den samme innloggingen som selve nettsiden. Selv WordPress skriver at de fleste leverandører tar kopi av hele serveren, men at det er bedre at du tar kopi av dine egne filer.

Før du stoler på kopien fra webhotellet ditt, bør du finne svar på fire spørsmål i avtalen eller på hjelpesidene til leverandøren: Hvor ofte tas det kopi? Hvor lenge lagres den? Kan du gjenopprette den selv, eller må du sende en henvendelse? Koster det noe å gjenopprette? Dette varierer mye mellom leverandørene, og vilkårene kan endre seg når du bytter abonnement.

Det vi ser oftest, er at bedriften tror at webhotellet tar vare på kopier i månedsvis, mens kopiene i praksis bare lagres i noen dager. Det får store konsekvenser når siden er hacket: skadevare ligger ofte skjult en stund før den gjør noe. Når du oppdager angrepet, kan alle kopiene som fortsatt finnes, allerede være infisert.

Hvor ofte bør du ta backup, og hvor lenge bør den lagres?

Hvor ofte du tar kopi, avgjøres av hvor mye data du tåler å miste. Hvor lenge du lagrer kopiene, avgjøres av hvor lang tid det kan gå før du oppdager et problem. Still deg selv to spørsmål: Hvor mange timer med ordrer, henvendelser eller publisert innhold kan vi tåle å miste? Og hvor mange timer kan vi være nede før det koster oss kunder?

Tallene i tabellen er utgangspunktet Box bruker, ikke lovkrav. Det viktigste er oppbevaringstiden: vi anbefaler minst 30 dager med kopier for alle nettsider, slik at du har en ren versjon å gå tilbake til selv om et innbrudd oppdages sent.

Hva sier norske regler om backup?

Ingen norsk lov sier «ta backup hver natt». Personvernforordningen og bokføringsreglene stiller likevel krav som i praksis bare kan oppfylles med sikkerhetskopier. Samler nettsiden inn personopplysninger gjennom kontaktskjema, nyhetsbrev, kundekontoer eller ordrer, gjelder disse kravene deg.

GDPR artikkel 32: Du må kunne gjenopprette, og du må teste

Artikkel 32 i personvernforordningen, som er norsk lov gjennom personopplysningsloven, nevner uttrykkelig evnen til å gjenopprette tilgjengeligheten og tilgangen til personopplysninger i rett tid etter en fysisk eller teknisk hendelse. Den samme artikkelen krever også en prosess for regelmessig testing av at sikkerhetstiltakene virker. Datatilsynet gjengir de samme punktene i veiledningen om internkontroll og informasjonssikkerhet. En kopi som aldri er testet, oppfyller altså ikke kravet.

Her er en fallgruve med konsekvenser: Har du slettet personopplysninger etter en forespørsel og senere gjenoppretter en eldre kopi, kommer opplysningene tilbake. Ha en rutine for å slette dem på nytt etter hver gjenoppretting. Beskriv gjerne også lagringstiden for sikkerhetskopiene i personvernerklæringen din.

Nettbutikk: Sikkerhetskopien er også regnskapsmateriale

Etter bokføringsloven § 13 skal materiale som årsregnskap, spesifikasjoner og dokumentasjon av bokførte opplysninger oppbevares i fem år etter regnskapsårets slutt. Materiale som avtaler og pakksedler skal oppbevares i tre år og seks måneder. Mange overser dette: Bokføringsforskriften kapittel 7 slår fast at reglene om oppbevaringssted, oppbevaringstid og sikring gjelder tilsvarende for sikkerhetskopien som for originalen.

Er nettbutikken det eneste stedet ordre- og fakturadata ligger, kan ikke backupen slettes etter 30 dager. Det beste er at regnskapsdataene overføres løpende til regnskapssystemet. Da kan backupen av nettsiden ha kortere oppbevaringstid uten at det bryter med reglene.

Må backupen lagres i Norge?

Hovedregelen i bokføringsloven er at regnskapsmateriale skal oppbevares i Norge. Bokføringsforskriften kapittel 7 åpner for unntak for elektronisk lagring. For personopplysninger er spørsmålet om kopien havner utenfor EØS viktigere enn om den ligger i Norge. Sjekk hvilket datasenter backuptjenesten bruker, og om du har en databehandleravtale med leverandøren. Mange søker etter «backup norsk» nettopp fordi de vil ha en leverandør med datasenter i Norge. Det gjør vurderingen enklere, men det er ikke et krav for alle typer data.

NSM sitt utgangspunkt

Nasjonal sikkerhetsmyndighet har sikkerhetskopiering med blant tiltakene i grunnprinsippene for IKT-sikkerhet, under prinsippet om å etablere evne til å gjenopprette data. For en liten bedrift er dette det beste rammeverket å vise til hvis en kunde eller forsikringsselskapet spør hvordan dere sikrer dataene.

Slik setter du opp backup som faktisk virker

Automatiser kopieringen, send kopiene ut av webhotellet og test gjenopprettingen før du trenger den. Denne rekkefølgen tar normalt et par timer for en vanlig WordPress-side:

1. Kartlegg hva som finnes i dag: Logg inn i kontrollpanelet og noter hvor ofte webhotellet tar kopi, hvor lenge kopiene lagres og om du kan gjenopprette selv.
2. Velg en løsning som tar database og filer i samme jobb, enten en backuputvidelse eller en tjeneste fra webhotellet.
3. Velg et lagringssted utenfor webhotellet, for eksempel en skylagringstjeneste med egen innlogging og tofaktorautentisering. Webhotellet skal ikke kunne slette kopiene der.
4. Sett frekvens og oppbevaringstid etter tabellen over, og sett opp varsel på e-post hvis en kopiering feiler.
5. Krypter kopiene. Filen wp-config.php inneholder passordet til databasen, så en backupfil på avveie gir tilgang til hele nettsiden.
6. Gjør en testgjenoppretting til et testmiljø eller en underside, og sjekk at sider, bilder, skjemaer og innlogging virker. Mål hvor lang tid det tok.
7. Skriv en gjenopprettingsplan på én side: hvem som gjør hva, hvor kopiene ligger og hvor innloggingene er lagret.
8. Gjenta testen hvert kvartal og etter større endringer.

Ta en ekstra kopi før oppdateringer, redesign og plattformbytte

Ta alltid en manuell kopi rett før du oppdaterer utvidelser, bytter tema eller gjør større endringer. Det gjør du som en del av vanlig wordpress vedlikehold. Ved en redesign av nettsiden eller et plattformbytte er en fullstendig kopi av det gamle nettstedet det eneste som gjør det mulig å angre. Den er også grunnlaget for å kartlegge alle gamle adresser før du setter opp videresendinger.

Ved plattformbytter med korrekt 301-plan beholder Box sine kunder normalt 90–98 % av organisk trafikk gjennom migreringen.

En slik plan forutsetter at du har en komplett kopi av den gamle siden å hente adresser og innhold fra. Gjelder det en nettbutikk, finner du mer om dette i artikkelen om migrering av nettbutikk.

Hva koster backup av en nettside?

For de fleste små bedrifter er backup en liten løpende kostnad sammenlignet med hva det koster å bygge siden på nytt. Prisene varierer mye mellom leverandørene, så sammenlign det som faktisk er inkludert i stedet for bare månedsprisen. Kostnadene fordeler seg normalt på fire nivåer:

• Inkludert i webhotellet: Koster ingenting ekstra, men sjekk lagringstiden og om du må betale for å gjenopprette.
• Backuputvidelse med lisens: En årlig lisens gir ofte direkte lagring hos en ekstern skytjeneste og planlagte kopier.
• Ekstern lagring: Du betaler vanligvis etter hvor mye du lagrer. For en vanlig bedriftsside er datamengden liten, men den vokser raskt med video og store bildebiblioteker.
• Driftsavtale med byrå: Backup, overvåking, testgjenoppretting og hjelp til å gjenopprette når noe går galt. Les mer om hva som inngår i drift av nettside.

Lager du budsjett for hele nettsiden, bør backup og drift stå som en egen post. Mer om dette finner du i oversikten over hva en nettside koster. Den dyreste løsningen er nesten alltid å ikke ha noen backup: Da må du betale for å bygge siden på nytt i tillegg til å tape inntekter mens den er nede.

Typiske feil som gjør backupen verdiløs

De fleste mislykkede gjenopprettinger skyldes ikke manglende backup, men en backup som er satt opp feil. Dette er feilene vi oftest ser, og hvordan du unngår dem:

• Bare filer, ingen database: Du har lastet ned alt via FTP og tror du er dekket. Eksporter databasen i tillegg eller bruk et verktøy som tar begge delene.
• Kopien ligger på den samme serveren: Mange backuputvidelser lagrer zip-filen i en mappe på webhotellet som standard. Faller serveren ut, eller blir kontoen kompromittert, forsvinner kopien også. Ligger filen i en offentlig tilgjengelig mappe, kan hvem som helst som gjetter filnavnet laste den ned, med databasepassordet inkludert.
• For kort oppbevaringstid: Har du bare kopier fra de siste dagene, er de alle infisert når et innbrudd oppdages sent.
• Ingen varsel når kopieringen feiler: Lisensen utløper eller lagringsplassen blir full, og ingen merker noe før det er for sent.
• Innloggingene ligger bare på siden som er nede: Lagre innloggingen til backuptjenesten, webhotellet og domenet i en passordbehandler, ikke i en e-post på den samme serveren.
• Aldri testet: Gjenopprettingen feiler på grunn av PHP-versjon, filstørrelse eller manglende tilgang, og det oppdager du midt i krisen.

Når en egen backupløsning ikke er riktig for deg

Bruker du en lukket nettsidebygger, kan du normalt ikke ta en fullstendig kopi som lar deg sette siden opp et annet sted, og da gir det lite mening å kjøpe et eget backupverktøy. Leverandøren har ansvaret for driften, og du må stole på deres versjonshistorikk og rutiner. Sjekk hva som er dekket på hjelpesidene til leverandøren før du velger nettsidebygger.

Det du likevel bør gjøre, er å ta vare på det du ikke får tilbake: tekster, bilder, skjemadata og eventuelle kundelister. Lagre dem lokalt eller i en skylagringstjeneste. Vi fraråder å bygge en side med mange henvendelser eller ordrer på en plattform der du ikke kan eksportere dataene. Hvis det er viktig for deg å eie hele nettsiden selv, kan du lese mer om valg av publiseringssystem.

Et eget oppsett er heller ikke riktig hvis ingen i bedriften kommer til å følge med på varslene eller teste gjenopprettingen. Da er en driftsavtale der noen andre har ansvaret, tryggere enn et verktøy ingen bruker. Vi hjelper gjerne til med å sette opp backup og drift for nettsider som en del av en vanlig driftsavtale.